Å gjøre kvensk

Vi har alle ulike hatter vi trer på oss i ulike sammenhenger. Møter man nordmenn i utlandet blir man plutselig supernorsk sammen med dem, hos dine besteforeldre viser du (trolig) en annen side av deg selv enn den du gjør til kompiser, går du på en konsert med favorittbandet ditt har du gjerne på deg en t-skjorte som viser at du er kjempefan, mens du kanskje lar den ligge når du kler deg til jobbintervju.

Ulike sider ved oss alle kommer dermed til uttrykk på flere måter. Hvordan viser man da at man har kvensk bakgrunn? Se så, det er Det Store Spørsmålet i mitt prosjekt. I forbindelse med dette har jeg lest det meste som har vært skrevet akademisk om kvener, jeg har brukt andre kilder som skjønnlitteratur og biografisk materiale, og nå skal jeg selv fremskaffe stoff om kvensk identitet og kultur.

Faget mitt, kulturvitenskap, tar ofte direkte utgangspunkt i menneskers liv, vaner og historier, og går tett innpå folk og fenomener. Jeg skal kombinere to viktige og vanlige metoder for oss kulturvitere, nemlig det kvalitative intervjuet og observerende deltakelse.

Denne uken hadde jeg det første større dybdeintervjuet av rundt fem-seks stykker (det var kjempegøy!), og neste helg skal jeg være såkalt observerende deltaker (fjong tittel sant?) på Kipparifestivalen i Børselv. Med et skjerpet blikk, men også hørsel og luktesans og smakssans, skal jeg både nedtegne og være med på å gjøre kvensk. Det har blitt lovet musikk, mat og mye moro - gleder meg til å møte dere som skal dit!

Nok ordspill om urfolk og minoriteter nå? Aldri. Mer kvenerelatert stoff i morgen, nå en liten oppdatering.

Denne uken har rast forbi, og jeg har vært uten internett (noe som egentlig er ekstremt befriende) i et par dager. I helgen som var tok jeg meg en liten fest, og vorset først alene med en Mackøl. Fyring ved fyret.

Hva som skjedde senere på natten blir for hard kost, men det innebar spandable vadsøværinger, puben Bajasso, og nachspiel på en fiskebåt.

De neste dagene tilbrakte jeg en times busstur unna, i Tana, eller mer spesifikt på Polmakmoen Gjestegård. Som i mine øyne ligger bortgjemt i skauen, nær grensen til Finland. Et helt spesielt sted, drevet av en helt spesiell dame. Esther Utsi er kjent som samisk sjaman og healer både i og utenfor Finnmarks grenser, men er først og fremt en ekstremt gjestfri kvinne som man øyeblikkelig merker har en unik omsorg for andre. Og som lager veldig god mat. Se forøvrig hva Lars Vaular hadde å melde fra hans visitt på gjestegården under Skiippagurrafestivalen tidlig i juli.

Uten å si så mye mer om det så anbefaler jeg helhjertet å tilbringe et par dager i en gamme på gjestegården, sjekk ut hjemmesidene deres. Ta også en tur innom Tana Museum rett rundt svingen, som tar for seg mye av den elvesamiske kulturen i Tanadalen. Jeg endte opp med å drikke kaffe i et par timer med samen Tormod og den unge sommervikaren der. Vafler med multebærsyltetøy on the house. Topp stemning.

Siden sist har jeg også sett rein, spist rein og sett reinbuer. Hehe. Jeg tilbrakte også en dag tilbake i Skallelv med slektninger og andre, hvorav en i løpet av Finnmarksbesøket hadde fisket én femkilos laks og fått 200 myggstikk. Selv har jeg ikke fått et eneste et ennå. En helhjertet anbefaling dermed til MyggA myggspray. I dag regner det litt i Vadsø, så jeg holder meg innendørs med et fang fullt av kvenelitteratur.

PS. Sånn planker vi i Finnmark, okei?

Der har vært og er en pågående meningsutveksling (mildt sagt) om bruken av begrepet kvensk versus finsk i ulike henseender, både i forhold til å betegne språk så vel som folk. Jeg leser de ulike ytringene og meningene fra ulike forbund og enkeltpersoner med stor interesse, men har ikke som hensikt å velge side, mer å registrere. Viktig er det likevel å vite at ikke alle er enige. Og total konsensus er både litt kjedelig - og skummelt.

For de som er interesserte ligger det nå en liten oversikt over de ulike syn på og forbund for de som er engasjerte i den kvenske/finske minoriteten i Norge, og forholdet til Finland og det finske, ute på kvenfolket.origo.no, forfattet av Eskild Johansen. I tillegg har et innlegg av undertegnede satt igang en aldri så liten debatt på Facebookgruppen Kvener ut av skapet, noe som jeg tar som et sunnhetstegn på folks engasjement om noe som står dem nært.

Debatten lever videre, det samme gjør jeg. I dag er det varmt og delvis vått i Vadsø, etter strålende sol og tjue grader er det nå sommerregn og tordenvær. Og jeg har lært å si takk på både kvensk og finsk, der er de i alle fall enige - kiitos! Og vær så god, her har dere et bilde av et bilvrak i solnedgang, totalt urelatert.

I går fikk jeg skyss nordover til Skallelv, som ligger omtrent nøyaktig på halvveien mellom Vadsø og Vardø. En halvtimes kjøring, eventuelt "rett rundt svingen". Konseptene tid og avstand forholder seg litt annerledes her oppe enn der nede, aner jeg. 

Min bestefar ble født her, og her bor fremdeles mennesker med samme slektsnavn som meg selv. Skallelv, eller Kallijoki som er det kvenske/finske navnet, er i flere kilder omtalt som et særlig kvensk sted (eventuelt et "kvenreir", som én uttalte til sosialantropologen Bjørn Olav Megard i 1999), da flere finske familier engang fant det for godt å slå seg ned i denne forblåste bygda ved havet.

Finskklingende etternavn, en badstu her og der, gamle hus eksemplariske som kvensk byggeskikk - og en masse sauer. Det er i dag en ganske godt bevart grend, få fastboende, men mange med "feriehus".

Jeg ble fortalt at det var ganske rolig i Skallelv i disse dager, med flere besøkende senere i sommer. Jeg tok livet ytterst med ro, i solveggen, med kaffekoppen, myggsprayen og sauene en armlengde unna. Knipset bilder av utsikt og slikt. Jeg tror jeg fant den der roen.



Skjev kameraføring i fjæra. En finfin dag i Finnmark.

Ikke sjelden får man spørsmål om hva man driver med. Jeg svarer først og fremst at jeg er masterstudent, og at jeg holder på med et prosjekt om kvener. Da blir jeg (i alle fall sør for Trondheim, de aller fleste jeg kjenner har aldri vært i nærheten av polarsirkelen engang) møtt med

a) et blankt fjes som ikke aner hva kvener er, kan like godt være en sjelden sykdom sør for Sahara som et gammelt jordbruksinstrument, og det er jo helt legitimt nok det altså

b) et skjevt smil og en ivrig pekefinger som bare "åjaaa, sånn samer og sånn jaaa"

Denne karen fant jeg ytterst på selve Vadsøya, signert Pøbel, kanskje under en av hans Nord-Norge turer sammen med bergenske Dolk. Kven veit. Hehe.

Litt lettbent pleier jeg å følge opp "hva er det du studerer og hva i alle dager er en kven"-spørsmålet med at kvenene har et imageproblem i forhold til samene. De fleste i Norge har en formening om hva det samiske er, formidlet gjennom både folklore og medier. Fargesterke drakter, fancy fottøy, fremmedklingende etternavn, Oddasat, reinsdyr, høye kinnben og mørkt hår, joik, lavvo, Kautokeino-opprøret, flagget og Sametinget - i tillegg til en politisk slagkraftig status som urfolk. Fordommer finnes også, fra råkjøring på scooter til hangen til ildvann. Min egen mormor vokste opp i en fjord i Nordland, og var vant til å omgås (sør)samer. Som liten fikk jeg høre hvordan "ei samekjærring" hadde stoppet blod på mitt eldre søskenbarn. Denne naturmagiske mystikken og trolldommen har også hengt ved samene, fremdeles i dag.

Jeg er ingen ekspert på samer og det samiske, selv om der hvert semester er minst en "sametekst" på pensum i kulturvitenskap. Jeg har alltid lest disse med stor interesse. Kvenetekster er det derimot få eller ingen av. Jeg har jublet høyt hver gang jeg har funnet en kven i pensum.

Her oppe er mange og mye en fin miks av det norske, samiske og kvenske/finske, noe man også kan lese av det trespråklige trafikkskiltet på vei inn til Vadsø. Ikke sjelden blandes der inn en dæsj russisk også. Hva den enkelte betegner seg selv og føler seg som er opp til nettopp den enkelte, og det er ikke min hensikt med mitt prosjekt å endelig definere hva en kven og det kvenske er. Jeg er interessert i hvordan det kommer til uttrykk. Men hvordan vise at man er kven, hvordan gjør man den delen av sin identitet? Hvordan kommer den kvenske kulturen til uttrykk, hvordan gjør man kvensk musikk, mat, drakt, tro, byggeskikk, språk? Dette skal bli spennende å finne ut av.

Same same but also different. Men ja takk begge deler, og enda litt til.

Tiden er endelig kommet, og jeg sitter i skrivende stund i et hus i Vadsø med en rykende kopp svart kaffe på skrivebordet. Jeg ankom i går kveld, og skal være i Øst-Finnmark i et par uker. I løpet av uken beveger jeg meg et par mil nordøstover, til Skallelv, og jeg håper på å besøke flere steder i fylket. Min kombinerte ferie og feltarbeid til masteroppgaven avsluttes i Børselv 22.-24. juli, på Kipparifestivalen. Noen av dere som skal dit?

Med dette innlegget er bloggen i gang, og jeg skal legge ut bilder og tanker omkring masterprosjektet og hva jeg ellers støter på her oppe. Førsteinntrykket er udiskutabelt positivt - jeg er overveldet over dette flate, lyse, vakre landskapet, med en sol som blender midt på natten og svære mygg, som ennå ikke har funnet det for godt å suge blod av søringstudenten. En søringstudent som forøvrig trenger en sykkel. "Alle" sykler her.



Etter en tur på biblioteket i dag, forøvrig et flott bibliotek hvor jeg nå har fått meg lånekort, tenker jeg meg i morgen en tur innom Ruija Kvenmuseum, også kjent som Tuomainengården. Kvene meg opp, i et bedagelig tempo. Som passer meg bra. Jeg er jo tross alt også på ferie.


Hei alle sammen! Jeg er en 25 år gammel student bosatt i Bergen, med kvenske aner, som i skrivende stund er midt i mitt masterprosjekt om kvensk identitet og kultur. Jeg skal intervjue personer med kvensk bakgrunn om hvordan man "gjør" kvensk, altså hvordan ulike mennesker på ulike måter uttrykker at de er kven.

Hva er en kven? Mye har vært ment og skrevet om akkurat dette, men kort fortalt er kvener en norsk minoritetsgruppe med bakgrunn fra finske emigranter til Nord-Norge fra 1800-1900 tallet. Se forøvrig Norske Kveners Forbunds nettsider for utfyllende info om kvensk historie. Kvensk ble i 1998 anerkjent som en egen norsk minoritet, og kvensk som minoritetsspråk i 2005. De siste årene har der blitt skrevet flere akademiske arbeider om og opprettet kultursentre (se Kainun Institutti i Børselv og Halti Kvenkultursenter i Nord-Troms) som tar for seg kvensk kultur og identitet i Norge.

Jeg har selv bakgrunn fra en kvensk slekt, noe som delvis motiverer temaet for masteroppgaven. Underliggende i denne oppgaven ligger der altså en nysgjerrighet på hvorfor jeg, som aldri har vært i Finnmark, som aldri har besøkt den lille bygden min bestefar vokste opp i og som aldri har blitt eksponert for det kvenske språket og kulturen - hvorfor er jeg så opptatt av temaet kvener nå?

På denne bloggen vil jeg legge ut tanker om mitt eget feltarbeid, når jeg kommer så langt. Jeg håper å få tatt noen bilder etterhvert, evt. søke om brukstillatelse av andres billedmateriale. Jeg vil vise til nyheter og lenker om feltet, blogge litt om valg av metode og teori - alt på en måte som skal være forståelig for de aller fleste.

Denne bloggen er mitt virtuelle visittkort som forsker, og et supplement til det større skriftlige arbeidet som skal leveres våren 2012. Om du er nysgjerrig på prosjektet eller har innspill og spørsmål kan du nå meg på anette.m.basso@student.uib.no. Ta gjerne kontakt, eller legg igjen en kommentar i feltet under.

Dette er den første posten på min nye blogg ;)